Hva om skapelsen aldri fant sted?
Dette er ikke en fornektelse av selve eksistensen. Det er snarere en avvisning av den mest bekvemme illusjonen: forestillingen om at virkeligheten er gitt, fullendt og garantert av noe utenfor oss selv. Den nullte skapelse begynner der de klassiske filosofiene forstummer - i det yeblikket ansvaret blir uutholdelig. Denne visjon re metafysiske romanen utspiller seg innenfor paradigmet til neo-essensiell integralisme, en filosofisk tiln rming som integrerer og beveger seg bortenfor etablerte tankesystemer. Den anerkjenner Platons s ken etter transcendent sannhet, Aristoteles' teleologi, den moralske arkitekturen i religi s metafysikk, Descartes' rasjonelle visshet, Kants grenser for persepsjon, Hegels historiske dynamikk, Nietzsches forkastelse av autoriteter og Heideggers sp rsm l om V ren. Men den nekter akseptere den siste fluktruten de alle lar st pen: muligheten for plassere ansvaret utenfor mennesket selv. I Den nullte skapelse blir ikke virkeligheten til gjennom vilje eller plan, men gjennom tilstand.
Skapelsen er ingen handling.
Det er en faseovergang. N r frykten stabiliserer seg, blir verden til frykt. Der kontroll foretrekkes, vil materien f lge kontrollen. N r ansvaret eksternaliseres, speiler virkeligheten forlattheten.
Arkitekten er ikke et vesen.
Det er yeblikket da bevegelsen opph rer. Dette er ikke en tr stende filosofi. Den tilbyr ingen forl sning uten offer, og ingen fremtid uten deltakelse. Den sp r ikke: Hva er sant? Den sp r derimot: I hvilken tilstand velger vi eksistere? Hvis virkeligheten ikke er gitt oss p forh nd, vil ingenting ytre kunne frelse oss. Det finnes ingen vitner. Bare deltakere.